Det bråker så fælt..

I går kveld brukte jeg ca 2 timer på å få lille O til å sove mens Nils traff en kompis fra DK. Pust og pes! For noen foreldre er dette kanskje en daglig rutine, men jeg pleier som regel ikke bruke mer enn en time(!). Det ble altså strigråt og triste tårer i litt for lang tid i går.. og da hun endelig hadde sovnet og jeg fikk lyst på noe snacks måtte jeg ta med meg posen ut på balkongen for å åpne den. Haha.. og blomstene vi fikk av kompisen til Nils måtte jeg også ta ut av papiret ute på balkongen. Livredd for å vekke henne tripper jeg rundt på tå i mitt eget hjem.

Så.. barsellivet er ikke bare blomster og velduftende bleier. Det er tøft, illeluktende og strevsomt.. og ikke minst ensomt! Verken jeg eller Nils har familie i Oslo, og i går kjente jeg på at jeg gjerne skulle hatt en søster, mor, svigerinne eller svigermor innom på visitt med sjokolade, middag og bæsjebleiehjelp. Men hallo, jeg har valgt det selv.. og den lille baben er verdt hvert strevsomme sekund. Stort sett er hun blid og livet fint :) Jeg er heldig!

så.. her har jeg filmet meg på vei ut på balkongen:

(selfie game is strong)