Amme på åpen gate

I dag ble dagen. DEN dagen. O vil ha mat hele tiden, fyller bleiene med grønn sprut og sprer gledelig både gråt og smil. Jeg må si jeg liker best smilene. Men nå er vi inne i "jeg vil ikke sove inne"-perioden og det betyr at jeg har vært ute tre ganger i dag. Jepp, du leste riktig. To ganger med bæresele og en gang med vogn. Den siste turen endte opp på en benk ved inngangen til sofienbergparken. Der hvor ALLE går forbi, og hvor benkene er plassert PÅ stien. Jeg satte meg på første og beste benk uten å tenke meg om. Nå er overkroppen min ikke lenger min, og mine preferanser kommer i andre rekke. O og hennes hylende gråt dro meg laaaaangt ut av komfortsonen. Jeg satt altså på en benk og ammet en liten jente surret inn i et ullteppe og en dyne. Planen hadde jo ikke vært å amme ute, så hun var ikke kledd for høstkulden. Puh.. en erfaring rikere.

Nå er jeg trøtt og vil sove! Helst i ti år, men det blir kanskje noen minutter :)

Tudels

Video: